Når vi snakker om bærekraft i kommune-Norge, er det lett å fokusere på klima, miljø og ressursbruk. Men hva om vi løfter blikket og ser på bærekraft i et bredere perspektiv? Jeg vil argumentere for at bærekraft handler om langt mer enn miljøtiltak – det handler om å skape helhetlige samfunn som fungerer for alle.

En historie om inspirasjon

Jeg glemmer aldri dagen Jann Engstad fra Lofoten fikk “Glassbjørnen” for Norges mest miljøvennlige bedrift. Han hadde reist langt for å lære mer om bærekraft i praksis, og hans engasjement smittet over på meg.
På samme tid drev jeg Høve Støtt AS, et selskap med fokus på guidede turer, kultur og historiefortelling. Vi var tidlig opptatt av vår egen identitet og kulturelle egenart – noe som alltid har vært en sentral del av arbeidet vårt.

Et skjæringspunkt kom da jeg skjønte at økoturisme kunne være en vei fremover for oss. Men hva betyr egentlig bærekraft i reiselivet, og hvorfor er det så vanskelig å få til?

Bærekraft i et bredere perspektiv

Bærekraft er et ord som ofte blir for snevert forstått.
I Norge snakker vi mye om miljø, klima og ressursbruk – men bærekraft består av langt flere elementer. FN har definert flere bærekraftprinsipper, og disse bør være styrende for hvordan kommuner og lokalsamfunn arbeider:

1. Kulturell identitet og rikdom
2. Estetikk i omgivelser
3. Biologisk mangfold
4. Miljø, klima og ressursbruk
5. Livskvalitet og sosial verdiskaping
6. Lokal kontroll og engasjement
7. Jobbkvalitet
8. Opplevelseskvalitet og gjestetilfredshet
9. Sunn økonomi i egen bedrift
10. Verdiskaping i lokalsamfunnet

Disse prinsippene viser at bærekraft handler om mer enn å kjøre buss eller kutte utslipp. Det handler også om livskvalitet, lokal verdiskaping og å ta vare på identitet og kultur.

Et mer bærekraftig reisemål

I 2014 bestemte Geilo seg for å ta merkeordningen for bærekraftige reisemål. Det var en spennende tid, men jeg husker hvordan vi manglet konkrete verktøy for å omsette kriteriene til praksis.
Jeg begynte å samle spørsmål jeg fikk rundt bærekraft, og dette førte til utviklingen av et kortstokk-verktøy kalt “Alle kort på bordet”. Målet var å skape åpenhet og dialog om hvordan vi kan bli mer bærekraftige – ikke bare i reiselivet, men i hele kommunen.

Bærekraftige vedtak krever helhet

Et viktig poeng jeg vil understreke er at bærekraft må gjennomsyre alle deler av kommunen – ikke bare reiselivet. Når kommunestyret gjør vedtak, burde vi spørre oss:

• Hvordan påvirker dette bærekraften i samfunnet?
• Bidrar dette til bedre livskvalitet for innbyggerne?
• Ivaretar vi våre kulturelle og økonomiske ressurser?

Altfor ofte står det “ingen miljøkonsekvenser” i sakspapirene. Det er ikke nok. Vi må våge å se helheten og stille spørsmål ved hvordan våre valg påvirker bærekraften på lang sikt.

En balanse mellom utvikling og vern

Bærekraft handler om å finne balansen. Det er ikke bærekraftig å legge ned skoler eller stoppe utvikling uten å tenke på konsekvensene for lokalsamfunnet.
Samtidig må vi ta vare på naturen og kulturen som gjør våre steder unike. For eksempel har Geilo i dag lokalmattiltak som springer ut fra bærekraftsarbeidet. Dette viser hvordan konkrete tiltak kan skape positive ringvirkninger.

Bærekraft som felles ansvar

Til slutt vil jeg oppfordre kommunepolitikere, administrasjon og næringsliv til å samarbeide tettere. Bærekraft er ikke noe én sektor kan løse alene – det krever en helhetlig tilnærming.
Det handler om å bli mer bærekraftig – litt etter litt, ved å gjøre gjennomtenkte valg som gagner både mennesker, miljø og lokalsamfunn.

Husk: Det som er godt for de som bor et sted, kan også være godt for de som besøker det samme stedet. Til eksempel, se bilde av nye Hol stadion, under.

Er restaurering Hol stadion et "Bærekraftig prosjekt"? På veldig mange måter, ja! Foto: Anders Medhus

Se filmen som artikkelen er basert på, under*

Vi i Hallingcast har jobbet med kortstokken i flere sammenhenger. Artikkelforfatteren som har laget kortstokken har tidligere inspirert oss til å sette 10 like sterke lys på et veldig stort og omfattende tema: Bærekraft.
Dette inspirerte oss i sin tid til å lage bærekraftsprinsipper for Kantefølflak, og omdanne filmen under til en SPENST-artikkel på Hallingcast.no.

Vi mener oppriktig at flere bedrifter burde ta i bruk verktøyet. Kortstokken finner du blant annet på Torpomoen, omringet av 17 fargede lys på et hvitt bord.

* Filmen ble laget som et innlegg til den digitale konferansen "Vertskommunen: Korleis bygge framtidas reisemål?", november 2024.