Å leke med maskinlæring er både morsomt og inspirerende, også for hallinger. La kreativiteten flyte, generere et bilde av en sverm lysende bananer som flyr over ei fjellstue på nattestid. Gøy!
“Gi meg punkter til et foredrag om bærekraftsarbeidet i Flå kommune” - voila!
“Skriv et blogginnlegg om prestasjonskultur innen skøytesporten, en selgende tekst om vårt sjarmerende fjellhotell”, her går det unna!
Artikkelen ble først delt på Trendheim.no og konseptet er også omtalt hos Aftenposten og Studentersamfundet.
Hva har vi lært etter et drøyt år med verktøy som ChatGPT på jobb? Kan vi stole på den maskingenererte teksten (her foreslår Googles avanserte språkmodell at jeg skal bruke “ordet” maskingevært).
Leste jeg ikke noe om at språkmodellene er unøyaktige og i enkelte tilfeller lyver?
Hvorfor genererer Dall-E bilder hvor mennesker har seks fingre, mangler en fot eller et øye?
Det er kanskje på tide å gjenintrodusere kritisk tenkning, en høyst menneskelig evne.
Tror vi at en modell som genererer tekst eller bilder basert på trening/sannsynlighet er i stand til å levere kommunikasjon som treffer og engasjerer mennesker, sånn på ordentlig?
Kommunikasjon handler først og fremst om empati og en dyp forståelse av hvem du snakker til. Hva vet du om målgruppa? Holdninger, meninger, vaner, økonomiske ressurser, familie- og jobbsituasjon, interesser, gruppetilhørighet og ønsker - hvordan lever de? Finnes det en mulighet til å formulere budskapet vårt som både er relevant og vekker interesse?
Kommunikasjon handler først og fremst om empati og en dyp forståelse av hvem du snakker til.
Ugunstig intelligens er å tro blindt på at maskingenererte (maskingeværte) tekster og bilder kan erstatte det menneskelige. Ugunstig intelligens er mangel på bestillerkompetanse, at den som vurderer det maskingenerert innholdet ikke har kompetanse til å kvalitetssikre. For det finnes verre ting enn mennesker med seks fingre.
Alt vi publiserer, enten det treffer målgruppa eller ikke, påvirker oppfatningen av oss som avsendere. Merkevare, omdømme, vår virksomhets muligheter nå og fremover.
Det er mulig at generativ kunstig intelligens en gang blir i stand til å levere basert på en fortolkning av alle tenkelige menneskelige følelser brutt ned på geografisk, psykologisk og sosiologisk mikronivå, men vi er ikke der. Vi er ikke i nærheten.
Jeg heier på kritisk tenkning. Du kan for eksempel starte med begrepet artificial intelligence/kunstig intelligens; kan dette være et marketingbegrep egnet for å skape hype og tiltrekke investorer? Det selger i hvert fall bedre enn kjedelige ord som maskinlæring og statistiske språkmodeller.
Joda, selv er jeg en fascinert storbruker av disse verktøyene. Poenget er å prøve å forstå hva de kan og ikke kan levere. Poenget er at all kommunikasjon starter og slutter med mennesker. Inntil videre er jeg imot ukritisk bruk av maskingevært innhold.